1. Stabilitet og sikkerhet

Trehalose er den mest stabile typen naturlig disakkarid. P? grunn av sin ikke-reduserbarhet, har den utmerket stabilitet mot varme, syre og alkali. N?r den sameksisterer med aminosyrer og proteiner, oppst?r ikke Maillard-reaksjonen selv ved oppvarming, og kan brukes til ? behandle mat, drikke, etc. som krever oppvarming eller h?ytemperaturlagring. Trehalose kommer inn i tynntarmen i menneskekroppen og brytes ned til to glukosemolekyler av trehaloseenzymer, som deretter utnyttes av kroppens metabolisme. Det er en viktig energikilde og gunstig for menneskers helse og sikkerhet.

2.Lav fuktighetsabsorpsjon

Trehalose har ogs? lav hygroskopisitet. Hvis trehalose plasseres p? et sted med en relativ luftfuktighet p? over 90 % i mer enn en m?ned, vil den neppe absorbere fuktighet. P? grunn av den lave hygroskopisiteten til trehalose, kan bruken i denne typen mat redusere hygroskopisiteten og effektivt forlenge produktets holdbarhet.

3.H?y glassovergangstemperatur

Trehalose har en h?yere glassovergangstemperatur sammenlignet med andre disakkarider, og n?r opp til 115 ℃. Derfor kan tilsetning av trehalose til andre matvarer effektivt ?ke glassovergangstemperaturen, noe som gj?r det lettere ? danne en glassaktig tilstand. Denne egenskapen, kombinert med den teknologiske stabiliteten og lave fuktighetsabsorpsjonen til trehalose, gj?r den til et h?yproteinbeskyttende middel og et ideelt sprayt?rkende smaksbevarende middel.

4. Ikke-spesifikke beskyttende effekter p? biomolekyler og levende organismer

Trehalose er en typisk stressmetabolitt dannet av organismer som respons p? ytre milj?endringer, som beskytter kroppen mot t?ffe ytre milj?er. I mellomtiden kan trehalose ogs? brukes til ? beskytte DNA-molekyler i organismer fra str?lingsindusert skade; Eksogen trehalose har ogs? uspesifikke beskyttende effekter p? organismer. Dens beskyttelsesmekanisme antas generelt ? v?re den sterke bindingen av vannmolekyler av de delene av kroppen som inneholder trehalose, som sammen med membranlipider har bundet vann eller trehalose i seg selv fungerer som en erstatning for membranbundet vann, og forhindrer derved denaturering av biologiske membraner og membranproteiner.