Citicolineer et enkelt nukleotid sammensatt av nukleinsyre, cytosin, pyrofosfat og kolin, som hovedsakelig brukes i klinisk behandling av en rekke nevrodegenerative sykdommer, som Alzheimers sykdom, multippel sklerose, amyotrofisk lateral sklerose og s? videre. Studier har ogs? vist at citikolin kan ?ke hjernens opptak av dopamin og glutamat, og dermed forbedre kognitiv ytelse. Cifokolin kan ogs? redusere frigj?ringen av frie fettsyrer og gjenopprette aktiviteten til mitokondriell ATPase og cellemembranen Na+/K+ ATPase, og dermed lindre hjerneskade. Imidlertid er de patofysiologiske mekanismene til nevrodegenerative sykdommer komplekse og involverer kolinerg mangel, glutamateksitotoksisitet, nevroinflammasjon, immunforstyrrelser, nedsatt glukosemetabolisme og nedbrytning av blod-hjerne-barrieren.

Citicolinekan stabilisere cellemembranen ved ? stimulere S-adenosin-L-metionin, ?ke dendrittens kompleksitet og spinous prosesstetthet av motorneuronstrukturen, forbedre plastisiteten til nerver i ikke-skadede omr?der og fremme funksjonell utvinning.

Citikolin kan redusere niv?et av vannl?selig lecitinfosfat ved ? oppregere kolinfosfatcytidylytransferase (CCT) og hemme aktiviteten til sekretorisk fosfolipase A2(PLA2) eller hemme aktiveringen av PLA2 ved ? hemme TNF-a/IL-1b for ? redusere syntfosfos, og ?ke tapet av lipider, derav fosfosfos. og reparere nervemembraner.

Citicoline kan ogs? ?ke uttrykket av anti-apoptotiske faktorer som Bcl-2 og hemme glutamatfrigj?ring for ? redusere cytotoksisitet.

Cifokolin fremmer rask reparasjon av skadede celleoverflater og mitokondrielle membraner, opprettholder celletetthet og biologisk funksjon, og reduserer frigj?ring av frie fettsyrer, og reduserer dermed giftige oksygenerte metabolitter og frie radikaler.

Citicoline kan ?ke vasopressin og plasma adrenotropin niv?er, og stimulere frigj?ring av veksthormon, tyrotropin og luteiniserende hormon.

Det er mange fremstillingsmetoder for citikolinnatrium, hovedsakelig p? tre m?ter.

Den ene er mikrobiell gj?ring. Denne metoden har noen problemer som lav produktkonsentrasjon og ustabilt utbytte.

Den ene er organisk kjemisk syntese. Det er noen problemer med denne metoden, for eksempel at produktet er vanskelig ? skille fra krympeblandingen, ikke egnet for medisinsk bruk, lav reaksjonskonverteringshastighet, mange biprodukter, h?ye kostnader og alvorlig milj?forurensning.

Det finnes ogs? en enzymatisk syntesemetode, som bruk av ?lgj?rslam og andre mikroorganismer for biosyntese. De frie ?lgj?rslamceller ble brukt til enzymatisk syntese. Prosessen var enkel, konverteringsraten var h?y og kostnadene var lave. Produksjonsprosessen av citikolinnatrium syntetisert ved enzymatisk syntese kan deles inn i to deler: enzymatisk synteseprosess og ekstraksjons- og renseprosess.

Inntatt oralt absorberes det raskt, hydrolyseres i tarmen og leveren til kolin og cytosin, som kommer inn i blodet, krysser blod-hjerne-barrieren og rekombineres til citikolin i sentralnervesystemet, hvor 80 % av fosfolipidsyntesen p?virkes av citikolinkonsentrasjonen i kroppen.

I tillegg omdannes citikolin til acetylkolin i sentralnervesystemet og oksideres til betain i nyrene og leveren. Vannl?seligheten til citikolin er god, biotilgjengeligheten er s? h?y som 90 %, og kun mindre enn 1 % skilles ut i avf?ringen etter oral administrering. Det er 2 absorpsjonstopper i plasma, 1 time og 24 timer etter inntak.

I rottemodeller ?kte niv?ene av radiomerket citikolin jevnt i hjernen 10 timer etter inntak og var vidt fordelt i den hvite og gr? substansen i hjernen. H?ye konsentrasjoner forblir etter 48 timer, og elimineringen er veldig langsom, med bare en liten mengde som skilles ut daglig gjennom urin, avf?ring og respirasjon. Eksogent inntak av citikolin kan fremme rask reparasjon av skadede cellemembraner og mitokondrier, opprettholde celleintegritet og biologisk ytelse, og hemme apoptose og d?d.