Mannoses effekt p? blodsukkeret er sv?rt liten, og man kan til og med si at den har ?nesten ingen effekt? p? blodsukkerniv?et. Dette er en viktig forskjell mellom den og de fleste andre sukkerarter, som glukose.

Her er en detaljert forklaring:

Ulike metabolske veier:

Glukose: Det er kroppens viktigste energikilde. Den absorberes effektivt av tarmen (nesten 100 %), g?r inn i blodoml?pet (?ker blodsukkeret) og tas opp, utnyttes eller lagres av celler ved hjelp av insulin (som glykogen, fett).

Mannose: Selv om det ogs? er et monosakkarid (seks karbonatomer i sukker), er dens metabolske vei i kroppen helt forskjellig fra glukose.

Lav absorpsjonshastighet: Mannoses tarmbasorpsjonseffektivitet er mye lavere enn glukoses (omtrent bare 20 % eller lavere).

Ikke avhengig av insulin: Etter ? ha blitt absorbert i leveren, fosforyleres mesteparten av mannosen til mannose-6-fosfat av spesifikke enzymer (hovedsakelig mannosekinaser).

Omdannelse til fruktose-6-fosfat: Mannose-6-fosfat omdannes deretter til fruktose-6-fosfat av fosfomannose-isomerase.

Inntreden i glykolyseveien: Fruktose-6-fosfat er et mellomprodukt i glykolyseveien som kan metaboliseres videre for ? produsere energi. N?kkelen er at denne konverteringsprosessen omg?r viktige trinn som glukokinase og glukose-6-fosfat, og er ikke avhengig av insulinets virkning.

Ikke stimulerende for insulinsekresjon:

?

Fordi mannose i seg selv ikke er det viktigste stimulerende stoffet for forh?yet blodsukker (med en liten mengde som kommer inn i blodet og via forskjellige metabolske veier), stimulerer det ikke betacellene i bukspyttkjertelen til ? skille ut insulin slik som glukose. Forskning har vist at oral administrering av mannose ikke ?ker blodsukker- og insulinniv?ene betydelig.

Klinisk og eksperimentell bevis:

?

Et lite antall studier utf?rt p? friske personer og pasienter med type 2-diabetes viste at selv ved relativt h?ye doser (som 0,2 g/kg kroppsvekt, som tilsvarer 14 g for en person p? 70 kg), for?rsaket ikke oral mannose signifikante svingninger i blodsukkerniv?et.

Dyrefors?k har ogs? konsekvent vist at mannose ikke ?ker blodsukkerniv?et.

Oppsummer ?rsakene til at mannose har liten innvirkning p? blodsukkeret:

?

Lav absorpsjonshastighet: Mesteparten av den inntatte mannosen absorberes ikke og utnyttes eller skilles ut direkte av tarmbakterier.

Unik metabolsk vei: Den absorberte delen omdannes raskt til fruktose-6-fosfat i leveren gjennom en insulinuavhengig vei og g?r inn i glykolysen, uten ? sirkulere direkte som blodglukose.

Ikke-stimulerende insulin: Mangel p? effektiv stimulering av blodsukkeret, derfor utl?ser det ikke betydelig insulinsekresjon.

Viktig merknad:

?

Dose: Konklusjonene ovenfor er hovedsakelig basert p? konvensjonelle tilleggsdoser (vanligvis brukt til urinveishelse, rundt 1–2 gram per dag) og noen forskningsdoser (som 0,2 g/kg). I teorien kan ekstremt h?ye doser generere forskjellige metabolske belastninger, men de brukes vanligvis ikke til dette form?let.

S?thet: Mannose har en s?thet p? omtrent 70 % av sukrose, men det nevnes noen ganger som et potensielt ?s?tningsmiddel med lav glykemisk indeks? fordi det ikke p?virker blodsukkeret og absorberes mindre. Men kostnaden og smaken (litt bitter) som s?tningsmiddel begrenser den utbredte bruken.

Hovedbruk: For tiden er den viktigste bruken av mannose basert p? dens evne til ? forstyrre festet av bakterier (hovedsakelig Escherichia coli) til urinveisepitelceller, for forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner (UVI). Dens blodsukkervennlige egenskaper gj?r den til et relativt trygt valg for diabetespasienter eller personer med blodsukkerkontroll n?r de trenger ? forhindre urinveisinfeksjon (selvf?lgelig m? de fortsatt f?lge legens r?d).

Individuelle forskjeller og konsultasjon med leger: Selv om metabolske mekanismer bestemmer at det ikke p?virker blodsukkeret, kan det v?re forskjeller mellom individer. Hvis du har alvorlig diabetes eller andre metabolske sykdommer, er det bedre ? konsultere en lege f?r du bruker mannose som et tilskudd.

Konklusjon:

Mannose er et spesielt sukker som, p? grunn av sin lave intestinale absorpsjonshastighet og unike, insulinuavhengige metabolske vei i leveren, knapt for?rsaker en ?kning i blodsukkerniv?et og ikke stimulerer insulinsekresjon. Dette gj?r det mye tryggere for personer som trenger ? kontrollere blodsukkeret (som diabetespasienter) enn andre sukkerarter, spesielt n?r det brukes til ? forebygge urinveisinfeksjoner.