Sukralose er en sukkererstatning. Det er et mye brukt kunstig s?tningsmiddel. Folk trekker ofte mot sukkererstatninger fordi de gir s?dme, men ikke inneholder kaloriinnholdet som finnes i spisesukker. Sukralose brukes ofte som en ingrediens i mat og drikke, ofte markedsf?rt som "sukkerfri" eller "vekttap" for ? redusere det totale kaloriinntaket.

Hva er sukralose?

Sukralose er et mye brukt ikke-ern?ringsrikt kunstig s?tningsmiddel med null kalorier. Sukralose er kunstig syntetisert fra bordsukker (bordsukker) gjennom en flertrinnsprosess som selektivt erstatter tre hydroksylgrupper i sukkermolekylet med tre kloratomer. Deretter ble den renset til ca. 98%. Disse kjemiske modifikasjonene sikrer at sukralose er omtrent 600 ganger s?tere enn bordsukker. Sluttproduktet er et hvitt, krystallinsk, sv?rt effektivt kunstig s?tningsmiddel som er sv?rt l?selig i vann. Sukraloses h?ye l?selighet i vann gj?r den ideell for inkorporering i en rekke bearbeidede matvarer: bakevarer, drikkevarer, tyggegummi, gelatin og frosne meieriprodukter. Personer som s?ker alternative s?tningsmidler foretrekker generelt sukralose fremfor andre kunstige s?tningsmidler som aspartam og sakkarin. Som et derivat av bordsukker beholder sukralose mye av sin velkjente "sukkerlignende" smak, mens den mangler den bitre ettersmaken som er vanlig for andre sukkererstatninger. Den kraftige s?dmen til sukralose gj?r at en liten mengde kommer langt, noe som gj?r den til et popul?rt valg for dietter med lavt kaloriinnhold. Absorpsjonen av sukralose i mage-tarmkanalen er minimal, og hovedutskillelsesveien er uendret sukralose i avf?ringen. Derfor er det ingen katabolsk (nedbrytnings) prosess, som bekrefter at sukralose ikke er en kilde til energi og/eller kalorier. Status for godkjenning og regulering sukralose ble f?rst godkjent for bruk i Canada i 1991, etterfulgt av Australia i 1993 og New Zealand i 1996. I 1998 godkjente US Food and Drug Administration (FDA) sukralose for bruk i 15 mat- og drikkekategorier, og utvidet bruken som et generelt s?tningsmiddel i mat som tilsatt s?tningsmiddel i mat 1999. EU i 2004. FDA regulerer sukralose som tilsetningsstoff i mat. I henhold til den f?derale loven om mat, narkotika og kosmetikk m? s?tningsmidler v?re trygge ? spise. FDAs sikkerhetsbestemmelse er basert p? omfattende dyrestudier og kliniske studier som evaluerer toksikologi, teratogenisitet (evnen til ? for?rsake f?tale misdannelser under graviditet) og karsinogenitet. I henhold til FDA-anbefalingene er det akseptable daglige inntaksniv?et (ADI) av sukralose i USA satt til 5 mg/kg kroppsvekt per dag (mg/kg/dag). Potensielle fordeler ved ? bruke sukralose for kalorifri vektkontroll

I motsetning til bordsukker, blir ikke sukralose ford?yd eller brutt ned i mage-tarmkanalen og fungerer ikke som kaloribrensel i kroppen v?r. Sukralose er derfor et popul?rt valg for personer som ?nsker ? erstatte bordsukker (1 teskje eller ca. 4,2 gram bordsukker inneholder 16 kalorier) og redusere det totale kaloriforbruket. Ved ? inkludere sukralose i kostholdet kan folk dekke s?tbehovene sine uten ? m?tte bekymre seg for ekstra kalorier, noe som er avgj?rende for vektkontroll.

Egnet for diabetesbehandling

Sukralose metaboliseres ikke av kroppen v?r for energi og for?rsaker ikke en ?kning i blodsukkerniv?et (6). Basert p? kliniske studier av sukralose hos personer med diabetes, har FDA konkludert med at sukralose ikke p?virker kortsiktig blodsukkerkontroll hos personer med type 2-diabetes negativt. I tillegg har en rekke kliniske studier vist at sukralose ikke p?virker langsiktig glukosehomeostase (m?lt ved HbA1c-glykosylering) hos pasienter med type 2-diabetes. Derfor er sukralose et trygt s?tningsmiddel for diabetikere som opprettholder et lavkarbokosthold. Men som med ethvert kostholdsvalg, m? personer med diabetes konsultere sin integrative eller funksjonelle medisinut?ver for en personlig diettplan mens de overv?ker risikoen for hypoglykemi fra sukraloseinntak. Potensielle helseproblemer og bivirkninger Selv om sukralose har blitt gjennomg?tt for sikkerhet av regulatorer, diskuteres sikkerheten til sukralose og dens potensielle helseeffekter ofte. Spesielt toksikologiske studier som evaluerer effekten av glukoseregulering, nevrotoksisitet og kreftfremkallende egenskaper hos dyr provoserer ofte spekulasjoner.

Studier har vist at kunstige s?tningsmidler, inkludert sukralose, stimulerer utskillelsen av insulin av s?te reseptorer uttrykt p? betaceller i bukspyttkjertelen, spesielt i frav?r av glukose. Sukralose har ogs? vist seg ? indusere GLP-1-sekresjon. GLP-1 er avgj?rende for glukosehomeostase og ?ker generelt glukosemediert insulinsekresjon. Over tid kan ?kte insulinniv?er i blodet etter eksponering for sukralose til slutt f?re til insulinresistens p? grunn av redusert reseptoraktivitet. Nedsatt glukosehomeostase (regulering av blodsukkerniv?et) og redusert insulinf?lsomhet er n?kkeltrekk forbundet med metabolske forstyrrelser. En vedvarende manglende evne til effektivt ? gjeninnta glukose forstyrrer blodsukkerreguleringen og f?rer til p?f?lgende utvikling av metabolske sykdommer som diabetes type 2, overvekt og dyslipidemi. I tillegg er risikoen for ? utvikle hjerte- og karsykdommer betydelig ?kt. Effekter p? tarmhelsen og mikrobiom Sukralose anses som "metabolisk inert" fordi det ikke absorberes, men skilles ut intakt i avf?ringen. Dette gj?r det mindre sannsynlig at det er et substrat for tarmmikrobiomet. Imidlertid er det bevis for at sukraloseeksponering indirekte kan endre tarmmikrobiotaen v?r gjennom svekket blodsukkerkontroll eller en potensiell immunformidlet respons. Flere dyrestudier har vist at inntak av ikke-ern?ringsmessige s?tningsmidler (NNS) kan for?rsake tarmmikrobiomforstyrrelser; Viste en ?kt overflod av patogene bakterier og en redusert overflod av nyttige tarmbakterier. Imidlertid m? ekstrapolering av dyredata til mennesker gj?res n?ye, siden deres anvendelighet p? menneskers helse og sykdom kan v?re begrenset. En klinisk studie designet for ? unders?ke effektene av kortsiktig (14-dagers t?rr forventning) inntak av sukralose p? glukosemetabolismen unders?kte ogs? effekten av gjentatt daglig inntak av NNS p? tarmmikrobiotaen. Studien konkluderte med at sukralose ikke for?rsaket signifikante endringer i tarmmikrobiota rikdom eller jevnhet. Omvendt viste en annen kortsiktig randomisert kontrollert studie at kosttilskudd med NNS kan p?virke funksjonspotensialet til det menneskelige mikrobiomet, med sukralose som har den mest signifikante effekten. Det er imidlertid viktig ? merke seg at begge kliniske studier unders?kte effekten av kortsiktig NNS-tilskudd (inkludert sukralose), og lengre eksponeringstider er n?dvendig for ? fullt ut forst? helseeffektene av NNS-tilskudd p? det menneskelige tarmmikrobiomet. De langsiktige effektene av sukralose og andre NNS p? det menneskelige tarmmikrobiomet er et omr?de for p?g?ende forskning.

Nevrologiske aspekter og appetittregulering Selv om sukralose anses som kalorifri, stimulerer den s?tsmaksreseptorer, induserer insulinsekresjon i bukspyttkjertelen og starter en metabolsk kaskade som etterligner spisetilstanden. I frav?r av glukose, rewires den konstante utskillelsen av insulin v?r metabolske balanse og hjernekjemi. Smaksl?kene v?re blir lurt til ? tro at vi spiser ekte sukker. I en randomisert crossover-studie viste overvektige kvinnelige deltakere ?kt aktivitet i hjerneregioner assosiert med respons p? matsignal og bel?nningsbehandling, noe som f?rte til ?kt kaloriinntak etter sukraloseforbruk. Denne studien gir overbevisende bevis p? at inntak av sukralose og andre kunstige s?tningsmidler er assosiert med ?kt appetitt og trang, overspising og p?f?lgende vekt?kning og fedme.